Termin 2

           Tatoveringene spolerte for jobb

 Maj Linn Solberg (24) skulle til Sagdalen skole for å skrive under på arbeidskontrakten. Da hun møtte opp måtte hun bare snu i døra i bakgrunn av alle tatoveringene og hårsveisen. Da er spørsmålet er dette rett eller galt?

Først og fremst mener jeg at en slik situasjon aldri burde ha oppstått fra starten av, vertfall ikke så sent. Arbeidstaker og arbeidsgiver burde ha møtt hverandre og snakket før arbeidstaker trudde hun hadde jobben. Men bør ikke folk få jobb i bakgrunn av noe det har på kroppen? Er det ikke evnene og kunnskapen de har  som teller? Eller har vi komt i en slik periode der utsende gjelder overalt inkludert på jobben? Maj Linn Solberg kan for all del være den snilleste og mest sjenerøse personen den skolen noen gang kunne hat. Men blir nektet jobben på grunn av sine tatoveringer. Hva vil det bety? At vi assosierer tatoveringer med noe vondt og dårlig? Og hvor har denne tankegangen komt fra?

Viss vi spoler litt tilbake i tid og tenker på hvem som hadde tatoveringer før det ble så og si normalt, var det sjømenn, narkomaner og kriminelle. Har vi mennesker så lett tankegang at vi fremdeles  tenker at en 24 år gammel jente som søker på en skole er en dårlig farlig person? I et moderne samfunn er tatoveringer et tegn på mote, fremskritt og et tegn på og hvise hvem man er. Mange i dag tar tatoveringer som betyr noe for dem noe som er spesielt. Men voksne folk som vokste opp på 1960 tallet har kanskje et annet syn på tatoveringer en ungdommer som vokste opp på 90 tallet. Det er andre normer og regler for hva som er akseptabelt og ikke etter hvor gammel man er. Så når man er i 20 åra har man en annen holdning til hva man har på kroppen en viss man er 50.

Dette kan vi kalle et kultur krasj, der to forsjellige syn og holdninger på ting kommer til syne. Der den ene parten mener at lærere på en barne skole ska ha en viss kleskode. Mens den andre parten mener det er viktig og utrykke seg og lære barn og ikke dømme person ut fra utsende. Noe jeg personlig synes er viktig, aldri dømme boken etter omslaget.