Termin 2
Først og fremst mener jeg at en
slik situasjon aldri burde ha oppstått fra starten av, vertfall ikke så sent.
Arbeidstaker og arbeidsgiver burde ha møtt hverandre og snakket før
arbeidstaker trudde hun hadde jobben. Men bør ikke folk få jobb i bakgrunn av
noe det har på kroppen? Er det ikke evnene og kunnskapen de har som teller? Eller har vi komt i en slik
periode der utsende gjelder overalt inkludert på jobben? Maj Linn Solberg kan
for all del være den snilleste og mest sjenerøse personen den skolen noen gang
kunne hat. Men blir nektet jobben på grunn av sine tatoveringer. Hva vil det
bety? At vi assosierer tatoveringer med noe vondt og dårlig? Og hvor har denne
tankegangen komt fra?
Viss vi spoler litt tilbake i
tid og tenker på hvem som hadde tatoveringer før det ble så og si normalt, var
det sjømenn, narkomaner og kriminelle. Har vi mennesker så lett tankegang at vi
fremdeles tenker at en 24 år gammel
jente som søker på en skole er en dårlig farlig person? I et moderne samfunn er
tatoveringer et tegn på mote, fremskritt og et tegn på og hvise hvem man er.
Mange i dag tar tatoveringer som betyr noe for dem noe som er spesielt. Men
voksne folk som vokste opp på 1960 tallet har kanskje et annet syn på
tatoveringer en ungdommer som vokste opp på 90 tallet. Det er andre normer og
regler for hva som er akseptabelt og ikke etter hvor gammel man er. Så når man
er i 20 åra har man en annen holdning til hva man har på kroppen en viss man er
50.
Dette kan vi kalle et kultur
krasj, der to forsjellige syn og holdninger på ting kommer til syne. Der den
ene parten mener at lærere på en barne skole ska ha en viss kleskode. Mens den
andre parten mener det er viktig og utrykke seg og lære barn og ikke dømme
person ut fra utsende. Noe jeg personlig synes er viktig, aldri dømme boken
etter omslaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar