Blogginnlegg: Tale analyse

Jeg skal analysere talen til den tidligere kulturminister Haida Tajik som ble publisert under: Regjering Stoltenberg. Og utgiver er Kulturdepartementet. Konteksten til talen ble annonsert i sammenheng ved markeringen til 70 årsdagen for deportasjon av norske jøder. Den ble holdt ved minnesmerket for deporterte norske jøder på Akershuskaia i Oslo. Haida Tajik som kulturminister representerer her den norske stat.

Som kulturminister får hun Etos altså troverdighet i det hun sier.  Det norske folk vet hvem hun er, hun har en høy stilling og vet hva hun prater om. Etos er enormt viktig viss du skal få en bra tale. skulle Per Inge Torkelsen gjort det samme så hadde det ikke blitt like bra. Folk assosierer Torkelsen med humor og noe morsomt, at han skulle hat en veldig alvorlig tale hadde ikke kledd han like bra som Kulturministeren. Med engang hun starter talen får hun også logos altså logikk i det hun sier. Hun begynner som følger ” 26.november 1942 stod 532 norske jøder på denne Kaia. De ble tvunget om bord i skipet Donau. I alt 772 norske jøder og jødiske flyktninger ble arrestert og deportert under andre verdenskrig.” her begynner hun med å si presise fakta, som da skaper troverdighet og at hun vet va hun prater om.

Hun spiller også mye på patos som betyr følelser. Hun prater om at nordmenn må aldri glemme det grusomme slik vi kan forhindre at det skjer igjen. Hun nevner en liten gutt som var 2 år og klarte og flykte fra nazistene og er i dag kunstner. Hun forteller også om smerte, sorg  og styrke. Hun fremhever at hvert mennesket har verdi og at det må an aldri glemme. Hun prater til nordmenn og for jøder. Hun sier at fortiden må man aldri glemme fortidd den kan gi gjenklang i vår nåtid. Hun mener at det fæle som skjedde under 2 verdenskrig må aldri skje igjen. Derfor må man aldri glemme det som har hent.

Talen hennes passer også perfekt til den retoriske femkanten som vil si at emne, tilhører, språk, situasjon og taler passer bra sammen. Situasjonen og emne passer perfekt siden det er 70 år siden dette fryktelige skjedde, språket hennes er også balansert og fint. Tilhørerne som er nordmenn og folk som var vitner til denne tragedien passer også perfekt til denne talen. Og taleren som er kulturministeren til Norge passer også perfekt til og holde denne talen. Jeg synes selv talen er bra gjennomført og hun treffer på alt hun skal treffe på. Spesielt etos, logos og patos.