Charles & De (spiseri og Bakeri)

Charles & De er en veldig fing og elegant restaurant som ligger i Sandnes sentrum. Ingen av oss hadde vært in på Charles & De før, så vi hadde ganske høye forventninger ettersom vi hadde hørt at det var et veldig fint sted å spise.  Vi forventet at det skulle være folk vær ganske rike, siden det er et dyrt sted og at samtalene mellom resturat gjestene skulle være ganske formelle. Problemstillingen vår ble derfor hvilken type folk liker å spise på Charles & De og har dette noe og gjør med den sosiale klassen den tilhører?

Vi startet med å se på gjennomsnittsalderen i restauranten for å se litt på om vi passet inn, det gjorde vi ikke fordi den lå på 30 og det var mest kvinner der. Vi vær i cafe rundt klokken 15 og derfor, tror vi at de fleste hadde nettopp kommet fra jobb og skulle ta en kopp kaffe med venninnene sine. Kundene så veldig sofistikerte ut og alle så ut som de hadde en kjempe god livsstil, men i motsetning til cafe der det er mest unge mennesker så vær det ikke noe sørlig populært å vise seg frem i denne cafe. Kundene vær ganske diskre og de viste seg ikke frem så mye. De var bare vanlig middelklasses folk med avslappet klesstil.

  

Den sosiale omgangsformen overrasket oss virkelig fordi det var folk med nære relasjoner, men når de skulle hilse vær den ikke vennlige klem men en stiv og litt klein hallo eller klem. Kundene vær veldig formelle og konservative, det er noe vi forventet å se og en klisje som de høyere klassene i samfunnet har på seg. De er ofte lukka og som oftest er det en hierarkisk struktur der det er en leder i gruppen, men i denne restauranten var det heller en flat struktur der det ikke var en leder men alle deltok like mye.

Habitusen til kundene i restauranten var ganske lett å se, fordi for dem skulle de presenteres som høyklasse folk som har penger men man skal ikke vise fram at man har penger. Det var da selvfølgelig bra om alle andre kunder vær sånn, uheldig vis så skilte vi oss ut med at vi er yngre enn de fleste kundene og vi kler ikke oss eller ser ut som de. Vi syntes at restauranten hadde en koselig stemning men samtidig så vær det, ukomfortabelt å være i den situasjonen av å undersøke andre og å prøve å passe inn i et miljø der man skiller seg ut. Vi likte spesielt ikke at de vær så konservative men utenom det, så likte vi restauranten fordi det var et koselig sted.

Bloggoppgaven er laget av: Anna Ntumba, Solveig Helene Gilje og Fredrik Larsen. 

Retorisk analyse Bush

Vi kjenner alle til tragedien 9.11, der USA ble rammet av den største tragedie de hadde sett. World trade senterne ble utsatt for terrorisme og grusomheter. Da Taliban fløy to fly inn i bygningene og drepte tusenvis av uskyldige mennesker. 3000 mennesker ble drept den dagen. Terror organisasjonen al-Qaida hadde kapret 4 fly ,et krasjet i Pennsylvania det neste i pentagon og de to siste i New york.  USA var i sjokk, fortvilelse og sorg de trengte en leder. Da tok den da værende Presidenten Georg. W . Bush og holdt en 4 minutter lang tale til Folket.

Hans retoriske femkant stemmer ypperlig ettersom han var USAs president og måtte stå frem for folket.  Han har et rolig og behersket stemme som er passende til den tragiske hendelsen, med dette skaper han et Aptum (overbevisende saksfremstilling) når taler, emne, tilhører, språk, situasjon passer sammen blir hele talen mer troverdig. Han har et sterkt etos ettersom han var USAs president og leder for en av stormaktene. Selv om ikke hele landet har stemt på han eller er enige i alle hans valg, stiller han fremdeles med et sterk og troverdig etos.  Ettersom mange amerikanere døde er patoset til bush sterkt i talen. Han  nevner blant annet ” Terrorist attacks can shake the foundations of our biggest buildings, but they cannot touch the foundation of America.” Der han sier at  USA og folket I USA er sterkere sammen en noen terrorister, og at landet skal stå sammen og vise at de ikke skal bli svekket av slike handliger. Slik som terroristene vil. Han nevner også at statsledere verden over kondolerer til hele amerika og det sårede. Logoset han broker er og fortelle om situasjonen er og hva som har hendt. Hele landet er forvirret og lurer på hva som har sjedd, har amerikanerne noe I vente? Bush forklarer da situasjonen og prøver og roe ned folket og si at militære styrker er klare viss det skal skje noe mer. Talen ble holdt kort tid etter hendelsene hadde skjedd. Personlig synes jeg bush holder en bra tale, ettersom situasjonen er som den er, så honterer hand et meget godt.

Adolf Hitler propaganda ekspert

Adolf Hitler var diktator og leder under andre verdenskrig i Tyskland, som han kalte for det tredje riket. Tyskland var i krise og Hitler lovet gull og gode tider for landet. Og hele riket la seg under hans makt. Og da 2 verdenskrig brøt ut i 1940 var Tyskland  skyldig for startskuddet.

 Men Hitler brukte en metode på og manipulere og overtale sine landsmenn på og høre på han. Han klarte jo og styre et enormt land i økonomisk krise. Hvordan klarte han dette? Blant annet brukte han propaganda plakater, bøker, filmer, bilder osv. Og han var tydelig inspirert av kunst og arkitektur spesielt fra Romerriket. Han brukte disse midlene og symbolene for å vise makt og storhet. Romerriket hadde vært en stormakt i flere år og hadde stor respekt i hele Europa. Og var akkurat derfor Hitler brukte symboler og arkitektur fra denne byen. Om blant annet de mektige søylene som var brukt i Romerriket i århundrer ble nå designet på tyske bygninger og museer. Han brukte også spesielle hilsener som blant annet og strekke ut høyre armen, dette ble sett på som samhold for det tredje riket som nasjon. Dette var også inspirert fra Romerriket. Hitler hadde en tanke og en mening bak alt. Inkludert i det berømte hakekorset og kjent som nazi symbolet. Der fargene var rødt, hvit og svart. Det røde fargen representerer den sosiale ideen og nazi bevegelsen. Og den hvite fargen skal stå for nasjonalitet og den svarte skal stå for seier til den ariske rasen. hakekorset ble brukt som nasjonalflagg fra 1933 til 1945.  Hakekorset har eksistert i lang tid. Lenge før Hitler og nazistene tok det i bruk. Det har blitt brukt i mange sammenhenger over hele landet og ble kalt av inderne ”svastika” som betyr lykkebringer. Dette brukte Hitler  bevist og gjorde det til sitt tegn. Og bruke et tegn som har vært i mange hundre år og som betyr lykke er en god ting og ta på nasjonalflagget.

Så gjennom propaganda og retorikk klarte Hitler og fremstille seg selv som en gud. En god person som skulle gjøre det beste for Tyskland. Men som har ført Tyskland inn i skam den dag i dag. Hitler ville gjøre som Roma en gang gjorde og bli den største og mektigste i verden. Dette klarte heldigvis aldri hitler da han tok sitt eget liv 1945.

Termin 2

           Tatoveringene spolerte for jobb

 Maj Linn Solberg (24) skulle til Sagdalen skole for å skrive under på arbeidskontrakten. Da hun møtte opp måtte hun bare snu i døra i bakgrunn av alle tatoveringene og hårsveisen. Da er spørsmålet er dette rett eller galt?

Først og fremst mener jeg at en slik situasjon aldri burde ha oppstått fra starten av, vertfall ikke så sent. Arbeidstaker og arbeidsgiver burde ha møtt hverandre og snakket før arbeidstaker trudde hun hadde jobben. Men bør ikke folk få jobb i bakgrunn av noe det har på kroppen? Er det ikke evnene og kunnskapen de har  som teller? Eller har vi komt i en slik periode der utsende gjelder overalt inkludert på jobben? Maj Linn Solberg kan for all del være den snilleste og mest sjenerøse personen den skolen noen gang kunne hat. Men blir nektet jobben på grunn av sine tatoveringer. Hva vil det bety? At vi assosierer tatoveringer med noe vondt og dårlig? Og hvor har denne tankegangen komt fra?

Viss vi spoler litt tilbake i tid og tenker på hvem som hadde tatoveringer før det ble så og si normalt, var det sjømenn, narkomaner og kriminelle. Har vi mennesker så lett tankegang at vi fremdeles  tenker at en 24 år gammel jente som søker på en skole er en dårlig farlig person? I et moderne samfunn er tatoveringer et tegn på mote, fremskritt og et tegn på og hvise hvem man er. Mange i dag tar tatoveringer som betyr noe for dem noe som er spesielt. Men voksne folk som vokste opp på 1960 tallet har kanskje et annet syn på tatoveringer en ungdommer som vokste opp på 90 tallet. Det er andre normer og regler for hva som er akseptabelt og ikke etter hvor gammel man er. Så når man er i 20 åra har man en annen holdning til hva man har på kroppen en viss man er 50.

Dette kan vi kalle et kultur krasj, der to forsjellige syn og holdninger på ting kommer til syne. Der den ene parten mener at lærere på en barne skole ska ha en viss kleskode. Mens den andre parten mener det er viktig og utrykke seg og lære barn og ikke dømme person ut fra utsende. Noe jeg personlig synes er viktig, aldri dømme boken etter omslaget.