onsdag 30. april 2014

Blogginnlegg: Tale analyse



Jeg skal analysere talen til den tidligere kulturminister Haida Tajik som ble publisert under: Regjering Stoltenberg. Og utgiver er Kulturdepartementet. Konteksten til talen ble annonsert i sammenheng ved markeringen til 70 årsdagen for deportasjon av norske jøder. Den ble holdt ved minnesmerket for deporterte norske jøder på Akershuskaia i Oslo. Haida Tajik som kulturminister representerer her den norske stat.

Som kulturminister får hun Etos altså troverdighet i det hun sier.  Det norske folk vet hvem hun er, hun har en høy stilling og vet hva hun prater om. Etos er enormt viktig viss du skal få en bra tale. skulle Per Inge Torkelsen gjort det samme så hadde det ikke blitt like bra. Folk assosierer Torkelsen med humor og noe morsomt, at han skulle hat en veldig alvorlig tale hadde ikke kledd han like bra som Kulturministeren. Med engang hun starter talen får hun også logos altså logikk i det hun sier. Hun begynner som følger ” 26.november 1942 stod 532 norske jøder på denne Kaia. De ble tvunget om bord i skipet Donau. I alt 772 norske jøder og jødiske flyktninger ble arrestert og deportert under andre verdenskrig.” her begynner hun med å si presise fakta, som da skaper troverdighet og at hun vet va hun prater om.


Hun spiller også mye på patos som betyr følelser. Hun prater om at nordmenn må aldri glemme det grusomme slik vi kan forhindre at det skjer igjen. Hun nevner en liten gutt som var 2 år og klarte og flykte fra nazistene og er i dag kunstner. Hun forteller også om smerte, sorg  og styrke. Hun fremhever at hvert mennesket har verdi og at det må an aldri glemme. Hun prater til nordmenn og for jøder. Hun sier at fortiden må man aldri glemme fortidd den kan gi gjenklang i vår nåtid. Hun mener at det fæle som skjedde under 2 verdenskrig må aldri skje igjen. Derfor må man aldri glemme det som har hent.

Talen hennes passer også perfekt til den retoriske femkanten som vil si at emne, tilhører, språk, situasjon og taler passer bra sammen. Situasjonen og emne passer perfekt siden det er 70 år siden dette fryktelige skjedde, språket hennes er også balansert og fint. Tilhørerne som er nordmenn og folk som var vitner til denne tragedien passer også perfekt til denne talen. Og taleren som er kulturministeren til Norge passer også perfekt til og holde denne talen. Jeg synes selv talen er bra gjennomført og hun treffer på alt hun skal treffe på. Spesielt etos, logos og patos.

Blogginnlegg: kommunikasjon over nettet



I dette innlegget skal jeg drøfte og diskutere det gode og negative sidene ved kommunikasjon over nettet. Dette begynner og bli et mer og mer aktuelt tema. Om hvor farlig internettet kan være. Og hvor farlig kan det egentlig være?

 Jeg kommuniseres over nettet hver eneste dag. Det har aldri hent meg noe alvorlig. Og jeg kjenner ingen heller som har hatt skade av nettet. Men så kan man tenke seg at jeg har kommunisert over nettet i ca 5 år nå uten et snev av skadet. og kommunisere over nettet begynte sikkert for alvor rundt 7-8 år siden. Og jeg kommer sikkert til og bruke kommunikasjon over nettet så lenge jeg lever. Og på disse 7-8 årene fins det mange tusen mennesker ute der som har blitt svindlet og lurt over nettet. Og hvordan ser da framtiden ut? Data hackere og svindlere blir jo bare bedre og bedre på hva det gjør. Det er bare et tidsspørsmål før jeg kan bli lurt. Mens det fin jo hele 1,5 milliarder medlemmer på facebook og hva er sannsynligheten for at noen vil prøve og lure meg?  Men det kan jo fort hende at du tror du prater med en god venn om noe alvorlig og på andre siden av tastaturet sitter en helt annen person en du tror. Det skremmende og negativet er jo at du ikke klarer å se hvem du prater med. I tilfelle kan din verste fiende sitte i andre enden.

det fins jo disse menneskene som har alvorlige samtaler og legger ut bilder av seg selv. Dette kan da en dag bli brukt i mot dem. Noen kan stjele bildene deres og si viss ikke du gir meg penger så sender jeg dette til alle vennene dine. Har du lagt ut et bilde på nettet så forsvinner det aldri. Folk leser heller ikke instruksene på nettet har du blitt medlem av facebook er det ikke du som eier dine egne bilder du legger ut. Nei det er nemlig facebook.  Og facebook kan gjøre hva det vil med de bildene dine. Det er også slik at ungdommer i Norge har rundt 500- 1000 venner på facebook uten å tenke over det. Og blant det 1000 menneskene kan det finnes spioner som følger med på deg og vet alt du gjør til en hver tid. Dette kan da være veldig skremmende vis du tenker over det. Man glemmer egentlig hvor mange øyner som fyller med på deg.


Men i den andre enden så har jeg brukt kommunikasjon over nettet i 5 år. Jeg synes det er enkelt og holde kontakten med venner. Jeg slipper og ringe, beskjeder kan bli gitt raskt.  Jeg kan se hva andre gjør på osv. Jeg mener at viss du er  klar over hvor stor internett verden er og hva den kan gjøre mot deg. Så kan du bruke det men med varsomhet.
Blogginnlegg: Fantasy sjangeren



Fantasy er en veldig populær sjanger innen bøker og film? Hvorfor er det slik? Det har jeg tenkt å gruble litt over. Først kan jeg jo begynne med å fortelle litt om Fantasy. Hva det er og hva kjennetegn det har. Et typisk trekk ved Fantasy er magi og magisk elementer som en naturlig del av handlingen. Handlingen foregår ofte i en oppdiktet verden der det lever alver, trollmenn, troll, monstre, snakkene dyr og andre overnaturlige skapninger. Som oftest er Fantasy inspirert av middelalderen og har ofte middelaldrene trekk. Tematikken er alltid kampen mellom det gode mot det onde. Der helten er gjerne en ung gutt eller jente som ingen hadde tro på. Men som må ut på mange prøvelser og en stor ferd for å redde verden og finne seg selv. Det er ofte slik at det gode har lyse klær på seg, lyst hår blå øyne. Mens det onde er fæle, skinte mærke klær. Det onde har også ofte ikke et språk og grynter mer eller mindre. Dette for å fremheve at de ikke er menneskelige og tenker ikke klart. Det onde har ofte også kansje et arr over øyet eller noe slik for å symbolisere at det ikke klarer og se virkeligheten skikkelig.

Og hvorfor er da folk i 2014 så opptatt av gamle riddere som kjemper mot ondetrollmenn og troll? Er ikke det litt vel gammelt? Vi er jo så moderne og har alt vi trenger. Folk for mange hundre år siden likte det historiene. Men hvorfor gjør vi det? Hvorfor er disse unaturlige skapningene så viktige for oss? Virker det ikke mer naturlig at vi skulle likt mer science fiction?  Jeg har grublet litt og tenk en stund, og jeg tror at det er noe så spennende med denne Fantasy sjangeren som trigger folk. Det er litt mystisk og du kan leve i en annen verden uten pc og mobil men med alver og  kjemper. Kanskje har verden blitt så moderne for oss at vi lengter litt tilbake til det gammeldagse. Der folk kjempet med øks og sverd i hendene og ikke over et tastatur? Og bare drømme seg vekk og reise langt tilbake i tid der folk ikke bekymret seg om skjermen på mobilen knuste men om å finne mat.



Jeg tror selv at det er det som gjør at folk er så forelsket i Fantasy sjangeren. Og når man kan se det på TV og kino i en så bra kvalitet og så bra redigert ser det nesten helt virkelig ut. Jeg tror folk savner litt det mystiske primitive livet og det å måte og kjempe mot skapninger som ikke eksisterer engang som interesserer folk.
Blogginnlegg: diskurs, kultur, Bilder og symboler


I dette blogginnlegget skal jeg snakke om hvorfor det er viktig og forstå diskurs? Hvilke funksjon har bilder og symboler i vår kultur? Og hvordan man kan se at symboler, væremåter, kroppsspråk, verdier og normer for rett og galt er en del av en kultur?


Ta for eksempel bilde av en trent modell som står i trusa, med gele i håret og pilotsolbrillene på med mange fine damer rundt seg. Da vil diskursen si tren mye, spis sunt, da får du damer. Vær slik som modellen, da er du perfekt da er du et ideal mennesket. Det er da du blir sett opp til. Henger du med? Forståelsen og tankene bak bildet eller teksten. Hva som er kult og ikke. Legger en kjent blogger ut bilde av sine nye sko, vil det si få disse skoene, dette er det siste innen fashion, heng med på trendene osv.

Jeg synes det er greit og ikke henge med på diskursene. Jeg føler det blir et gruppe press og vil skaper hvordan et perfekt menneske skal være. Og alle prøver så hardt for å få de nyeste joggeskoa, da viser det du har penger og trener mye. Er det dette vi vil? Vil vi alle bli like? Og hvorfor er en klein modell i pilot solbriller og spido så mye bedre en hvilken som helst annen person? Folk som ikke henger seg opp i detaljer og diskurser det er det som er det ekte menneskene vi skal se opp til mener jeg. Det er det som er mennesker. Vi resten er bare et par sauer som går etter alt vi ser og skal framstå som ”kult”

Dette kan også trekkes inn i vår kultur. Den dag i dag ser vi bilder og symboler over alt hvor vi går. På buss stoppet, på trenings senteret, på tven, på skolen osv. Har dette en funksjon på oss mennesker? I 2014 er trening enormt populært blant nordmenn. Hvorfor er det slik? Er det bare tilfeldig? Jeg tror medier og bilder påvirker oss enormt. Hvor en vi går er det bilder og reklame. Og vi ser modeller som reklamerer for solbriller i bare trusa, det påvirker oss til å ville trene. Dette kan jo sees på både som positivt og negativt. Det er jo bra at folk trener og holder seg i form. Men viss en person gjør det vil ikke den andre være dårligere. Og slik hoper det seg opp.

 men bilder og symboler kan også ha positiv påvirkning. Det får oss til å tenke. Se for deg du står på et busstopp en kald og regnfull dag i november  på vei til skolen. Og på det busstoppet er det bilde av en tynn og mager Afrikans gutt, og under bildet står det ”smil for vær dag som går, du kunne hatt det like ille som meg” dette får en til å verdsette livet sitt og tenke positivt.

Vær kultur har sine normer og regler. Uansett om du snakker om kulturen i Norge eller kulturen i Zambia. Og hvorfor er det slik? Jeg skal vise til eksempler på en kultur jeg har vært en del innom. Nemlig  kulturen på Elexia Bryne som er et treningssenter. Skal du trene på Elexia så er det ikke bare å komme der å trene. Nei, nei, nei det er nemlig en egen kultur der. På hvordan du kler deg, kroppsspråk, være måte osv. Kommer du her må du helst ha trenings merke klær. Du skal helst høre på musikk og være opptatt av dine egne ting. Du skal ikke prate med andre og ikke kommentere hvordan andre trener. Du skal helst se bra ut, være brun og trent. Selv om et treningssenter er en plass der du kommer for å bli trent skal du helst her være trent når du kommer. Her kan man tydelig se at viss man skal passe inn i kulturen på Elexia må man fulle disse reglene. Dette hadde vært helt annerledes skulle du vært med på et bedehus møte. Då gjelder ikke det samme normene og reglene lenger. Det finnes mange kulturer rundt om, slik som fotballkulturen, håndballkulturen, treningskulturen, skolekulturen, kristenkulturen og listen forsetter. Etter hvilken plass du er vil det alltid være forskjellige normer og regler. Dette er lett og legge merke til, bare gå og prøve selv engang.

tirsdag 29. april 2014

Bloggoppgave 11: Retorisk tale - Barnesoldater

denne talen ble skrevet av og med Betina



Tenk, i en alder av ti, bli bortført fra familien og tvunget til å gå til krig.

I en tid der de fleste barna ville ha lært å regne algebra, så er det mange barn som er erfarne krigere med mange liv på samvittigheten. Barn blir gitt våpen for å kjempe andre sine kriger, de blir lært å hate, drepe, torturere, og de blir brukt som seksuelle partnere.

De fleste av de som sitter her har mest sannsynlig hatt en bra og trygg oppvekst. Flertallet av de som sitter her har hatt sin familie og sine venner rundt seg, har fått mulig til å gå på skolen hver dag, bli elsket og har fått vært ute, uten å vært redd for å bli dratt bort fra familien sin. Andre barn og mennesker derimot, må være forsiktige ute, i frykt for å bli tatt vekk fra dem de elsker og er glade i.

Tenk, i en alder av ti, bli gjort til kone og sex-slave

I en tid der de fleste barna begynner å tenke på å skape en familie om 15 år, så er det allerede unge jenter andre steder som blir gjort om til koner for eldre soldater, og som blir gravide. Så små som de selv er må de gå rundt gravide, føde barnet, feste den til ryggen og fortsette å krige. Her er det ingen unntak.

Tenk, i en alder av ti, bli manipulert og bli misbrukt på grunn av den emosjonelle og fysiske umodenheten

I en tid der barn skal bli beskyttet mot vold, narkotika, alkohol og andre midler for rus, så blir uskyldige barn manipulert på grunn av deres umodenhet. De blir dratt inn i et miljø av vold som de er for unge forstå og motstå. De blir fryktløse, hvert fall når de er påvirkt av alkohol eller narkotika.

Tenk i en alder av ti, bli tvunget og trent til å drepe andre mennesker

I en tid der de fleste barna lærer å verdsette hverandre og støtte hverandre, så er det andre barn som blir tvunget og hjernevasket til å drepe andre mennesker.
Her handler det om å drepe, eller å bli drept. ”Å skyte folk ble som å drikke et glass vann.” har en gang blitt fortalt av en ex soldat som fortalte om handlingene sine.

Mange barn blir tatt bort sin frihet og sine rettigheter hver dag. De blir tvunget til å utføre handlinger mange av dem ikke vil gjøre. De må gjøre ting som barn ikke er ment til å gjøre. De må gjøre ting som ikke et eneste menneske faktisk burde gjøre. Her i  Norge klager vi ofte på leksene vi får utlevert, foreldrene, og kanskje lærerne våres. Vi har alltid lov og klage, det er greit. Men vi burde tenke litt mer på dem som ikke har det så bra som oss. Vi burde sette mer pris på hva vi har. Vi har venner, vi går og trener, vi går ut i helgene og koser oss. På akkurat den samme tiden er det 10 åringer som springer rundt med et våpen og kutter av hendene på uskyldige mennesker. Vi burde ikke glemme de som er i de situasjonene jeg nettopp har snakket om.

I talen vi har skrevet, har vi prøvd å brukt de forskjellige appellformene etos, patos og logos. Vi hentet fakta fra historier fra ex barnesoldater, holder oss formell og seriøs og fikk derfor et godt etos. Vi spilte på følelser og prøvde å sammenligne på hvordan de har det i forhold til oss for å få et godt patos. For å få et godt etos har vi prøvd å vise fornuft ved å henvise oss til situasjoner i andre land og fortelle om ting som skjer med barna