Bloggoppgave 11: Retorisk tale - Barnesoldater
denne talen ble skrevet av og med Betina
Tenk, i en alder av ti, bli bortført fra familien og tvunget til å gå til krig.

I en tid der de fleste barna ville ha lært å regne algebra, så er det mange barn som er erfarne krigere med mange liv på samvittigheten. Barn blir gitt våpen for å kjempe andre sine kriger, de blir lært å hate, drepe, torturere, og de blir brukt som seksuelle partnere.
De fleste av de som sitter her har mest sannsynlig hatt en bra og trygg oppvekst. Flertallet av de som sitter her har hatt sin familie og sine venner rundt seg, har fått mulig til å gå på skolen hver dag, bli elsket og har fått vært ute, uten å vært redd for å bli dratt bort fra familien sin. Andre barn og mennesker derimot, må være forsiktige ute, i frykt for å bli tatt vekk fra dem de elsker og er glade i.
Tenk, i en alder av ti, bli gjort til kone og sex-slave
I en tid der de fleste barna begynner å tenke på å skape en familie om 15 år, så er det allerede unge jenter andre steder som blir gjort om til koner for eldre soldater, og som blir gravide. Så små som de selv er må de gå rundt gravide, føde barnet, feste den til ryggen og fortsette å krige. Her er det ingen unntak.
Tenk, i en alder av ti, bli manipulert og bli misbrukt på grunn av den emosjonelle og fysiske umodenheten
I en tid der barn skal bli beskyttet mot vold, narkotika, alkohol og andre midler for rus, så blir uskyldige barn manipulert på grunn av deres umodenhet. De blir dratt inn i et miljø av vold som de er for unge forstå og motstå. De blir fryktløse, hvert fall når de er påvirkt av alkohol eller narkotika.
Tenk i en alder av ti, bli tvunget og trent til å drepe andre mennesker
I en tid der de fleste barna lærer å verdsette hverandre og støtte hverandre, så er det andre barn som blir tvunget og hjernevasket til å drepe andre mennesker.
Her handler det om å drepe, eller å bli drept. ”Å skyte folk ble som å drikke et glass vann.” har en gang blitt fortalt av en ex soldat som fortalte om handlingene sine.
Mange barn blir tatt bort sin frihet og sine rettigheter hver dag. De blir tvunget til å utføre handlinger mange av dem ikke vil gjøre. De må gjøre ting som barn ikke er ment til å gjøre. De må gjøre ting som ikke et eneste menneske faktisk burde gjøre. Her i Norge klager vi ofte på leksene vi får utlevert, foreldrene, og kanskje lærerne våres. Vi har alltid lov og klage, det er greit. Men vi burde tenke litt mer på dem som ikke har det så bra som oss. Vi burde sette mer pris på hva vi har. Vi har venner, vi går og trener, vi går ut i helgene og koser oss. På akkurat den samme tiden er det 10 åringer som springer rundt med et våpen og kutter av hendene på uskyldige mennesker. Vi burde ikke glemme de som er i de situasjonene jeg nettopp har snakket om.
I talen vi har skrevet, har vi prøvd å brukt de forskjellige appellformene etos, patos og logos. Vi hentet fakta fra historier fra ex barnesoldater, holder oss formell og seriøs og fikk derfor et godt etos. Vi spilte på følelser og prøvde å sammenligne på hvordan de har det i forhold til oss for å få et godt patos. For å få et godt etos har vi prøvd å vise fornuft ved å henvise oss til situasjoner i andre land og fortelle om ting som skjer med barna